Det kan noen ganger være vanskelig å vite om bedriften din er lovpålagt å ha en bedriftshelsetjeneste eller ikke. I loven finner man tydelig hvilke bransjer som er pliktig å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste, men hva med de bedriftene som ikke er en del av bransjene som automatisk er lovpålagt?

Kriterier for lovpålagt tilknytning til bedriftshelsetjeneste

Det skal gjøres en vurdering for om en bedrift skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. Det er tre hovedkriterier som ligger til grunn:

1. Næringskode

En del bransjer har noen arbeidsmiljøfaktorer som kan være skadelig for helsen. Det er utarbeidet en liste over hvilke bransjer som er forpliktet til å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste. Det kan gis unntak fra denne listen om bedriften kan dokumentere et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i lovens forstand. Listen finnes i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 13 § 13-1. Sjekk om bransjen din har en næringskode som finnes på denne listen.

2. Eksisterende forhold

Om bransjen din har en næringskode som ikke finnes på listen nevnt i loven, kan likevel din bedrift være pliktig å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste. I Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 13 §13-1 står det «Arbeidsgiver plikter å knytte godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. Forskrift om administrative ordninger kapittel 2».

Dette vil si at for bedrifter som, etter en kartlegging, har risikoforhold (som eksempelvis psykososiale utfordringer) som gjør at ansatte står i fare for å bli syke, eller allerede har blitt syk av jobben, og som da trenger hjelp med å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er av den grunn pliktig til å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste.

3. Tilleggskrav til risikovurdering

Hvis man under en risikovurdering er underlagt tilleggskrav, skal man i de aller fleste tilfeller være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Disse tilleggskravene kommer fordi de avdekkende arbeidsmiljøfaktorene kan føre til at de ansatte blir syke på lang sikt – selv med en relativt liten daglig eksponering.

Følgende arbeidsmiljøfaktorer står oppført i paragraf § 7-3 (i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 7 ) og dermed utløser krav til bedriftshelsetjeneste, i henhold til forskrift om utførelse av arbeid:

  • Bruk og håndtering av kjemikalier, jf. Kapittel 3
  • Utførelse av varmt arbeid, jf. Kapittel 5
  • Fare for eksponering for biologiske faktorer, jf. Kapittel 6
  • Eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. Kapittel 7
  • Eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner, jf. Kapittel 14
  • Eksponering for kunstig optisk stråling, jf. Kapittel 16
  • Eksponering for elektromagnetisk felt, jf. Kapittel 16 A
  • Utførelse av arbeid i høyden, jf. Kapittel 17
  • Utførelse av manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning, jf. Kapittel 23
  • Arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. Kapittel 23 A
  • Arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. Kapittel 26
  • Snøskredfare, jf. Kapittel 30

Det vil si at det ikke bare er bedrifter med bestemte næringskoder som er pliktig til å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste. Det kan også være andre eksisterende arbeidsmiljøforhold som avgjør om det er nødvendig. Dette er den juridiske tilnærmingen. Det er mange andre bedrifter som ikke er pålagt hverken gjennom næringskode, risikoforhold eller tilleggskrav, som likevel velger å tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste – fordi det lønner seg.

Om du er usikker på om bedriften din kanskje burde være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste kan du ta kontakt med en godkjent bedriftshelsetjeneste nær deg, se f.eks. her: https://dinhms.no/