I forbindelse med den pågående Korona-epidemien har tiltak rundt smittevern i arbeidslivet fått stor aktualitet og Arbeidstilsynet har i den forbindelse kommet med noen oppdateringer av sine anbefalinger her. Mange virksomheter har ikke rutiner for å håndtere denne ukjente situasjonen og her finner du således litt råd og tips:
Arbeidsgiver skal gjennomføre en risikovurdering av mulig smittefare
For å hindre potensiell smitte med det nye koronaviruset er det viktig at arbeidsgivere gjennomfører en risikovurdering av mulig smittefare. Det er særlig viktig på arbeidsplasser der man er i kontakt med mange mennesker. Som en konsekvens av dette har også varsling ved brudd på reglene fått skjerpet fokus, men hvilke regler gjelder?
Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle farer og problemer. Eksempler på risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset:
- Arbeidstakere i risikogrupper (se oversikt hos Folkehelseinstituttet)
- Nærkontakt med kolleger eller kunder/publikum (mindre enn 2 meter)
- Manglende tilgang til håndvask med såpe eller spritbaserte hånddesinfeksjonsmidler
- Manglende tilgang til nødvendig smittevernutstyr, f.eks. hansker, P3-masker, visir/tette vernebriller
- Manglende opplæring for de ansatte
- Reisevirksomhet
Arbeidsgiver skal iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten.
Bedriftshelsetjenesten kan kontaktes ved behov for bistand til slik risikovurdering og planlegging av tiltak.
Du kan lese mer om arbeidsgivers plikter i vår blogg her.
Samarbeid med de ansatte
Kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet i verneområdet.
Hvis verneombudet er kjent med eller avdekker risikoforhold som arbeidsgiver ikke har kartlagt og iverksatt tiltak mot, skal verneombudet i første omgang varsle arbeidstakerne på stedet og gjøre arbeidsgiver oppmerksom på forholdet. Arbeidsgiver skal svare på verneombudets varsel snarest mulig. Hvis arbeidsgiver ikke svarer innen rimelig tid, skal verneombudet informere arbeidsmiljøutvalget eller Arbeidstilsynet.
1. Tiltak:
Som arbeidsgiver må du tenke gjennom risikoen og planlegge tiltak hvis de ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare. Alle arbeidsgivere må vurdere om de har ansatte eller innleid personale som kan komme i en smittesituasjon.
a) Renhold
Godt og riktig renhold er viktig. Koronaviruset kan overleve på ulike typer flater i omgivelsene fra timer og opp til dager avhengig av type overflate, temperatur, sollys, luftfuktighet m.m.
Risikovurderinger
- Renhold bør følge ordinære rutiner.
- Lokale renholdsplaner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov, og om det er behov for å gjøre tilpasninger.
- Vurder om det er arealer som bør prioriteres med hyppigere renhold.
- Ha fokus på hyppig berørte kontaktpunkter (dørhåndtak, tastatur, armlener stol, lysbrytere, telefon mfl.) og toaletter/servanter.
Behov for beskyttelsesutstyr
- Benytt hansker med lang mansjett (nitril, lateks eller vernehansker).
- Vurder behov for frakk ved mye søl med organisk materiale (blod, sekreter, kroppsvæsker).
Les mer om renhold og desinfeksjon i ulike bransjer her.
b) Personlig verneutstyr
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne bruker personlig verneutstyr (PVU) når sikkerheten, helsen og velferden ikke kan vernes på annen måte. Det er også svært viktig at utstyret brukes på riktig måte.
Myndighetene har på grunn av koronasmitten gitt forenklinger i regelverket når det gjelder PVU som blir innkjøpt av Sykehus Innkjøp HF til bruk i helsetjenesten. Arbeidstilsynet vil også følge opp oppfordringer fra EU om å tillate en forenklet prosedyre for godkjenning av PVU under korona-utbruddet. Les mer nedenfor.
2. Varsling
Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass. Varslingsregelverket skal bidra til et godt og konstruktivt ytringsklima der arbeidstakere kan si ifra om kritikkverdige forhold uten å risikere noen form for straff eller negative reaksjoner.
Det finnes flere riktige fremgangsmåter for å varsle om kritikkverdige forhold. Sjekk de interne rutinene for varsling på arbeidsplassen din og følg dem dersom de er i tråd med varslingsregelverket.
a) Hvem kan du varsle til?
Den lovfestede framgangsmåten for varsling sier at:
1. arbeidstaker kan alltid varsle internt
- til arbeidsgiver eller til en representant for arbeidsgiver
- via verneombud, tillitsvalgt eller advokat
Lurer du på hva egentlig rollene til verneombud og tillitsvalg er? Les mer om dette i vår blogg her.
2. arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet
3. arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom
- arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
- varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
- arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig
“Aktsom god tro” vil si at du må ha grunn til å tro at det er snakk om et lovbrudd og at påstandene er riktige. Du skal ikke gå ut i media eller offentligheten med grunnløse påstander.
b) Hva skal et varsle innholde?
Et varsel bør inneholde konkret og tydelig informasjon om det kritikkverdige forholdet. En saklig og presis beskrivelse er viktig ved både intern og ekstern varsling. Varselet bør beskrive:
- Hva har skjedd? Er det et lovbrudd eller brudd på virksomhetens skriftilige etiske retningslinjer?
- Hvem er involvert?
- Hvor skjedde det? Hvor ble det oppdaget?
- Når skjedde det?
- Har det skjedd flere ganger?
- Var det vitner til stede?
Legg ved konkrete eksempler og bevis/dokumentasjon dersom det finnes.
Følg myndighetenes råd!
